Maria og farmor

Ut å reise...

Tenk å reise hjem til Norge å få passe lille Maria. 

Været er noe surere og kaldere enn det jeg er vant til, men hva gjør vel det når en har en liten prinsesse å putte i vognen, en glad liten hund og varme og gode klær.

Mens vi rusler rundt på Vigrestad klarer jeg ikke å la være å komme med sammeligninger.
Tenk det, å få se en gjeng med barn sykle omkring midt på dagen.   Friskuser med boblejakker og hjelm, de huier og skriker og sykler omkring med blide fjes, stopper litt for å snakke med hunden og freser videre.  

Dette er ikke noe vanlig syn i Korea, der går de først på skolen og så har de privatundervisning, deretter leggetid....  

En mor fortalte meg at jeg måtte forstå at det var veldig viktig med skole og undervisning fra tidlig alder, de må jo komme inn på de beste universitetene.
Selvmordsstatistikken er dessverre ekstrem høy blant barn og unge i Sør Korea, noen kommer dessverre til kort, alle kan ikke være best.

Koreanere flest  har høy arbeidsmoral, men mangler noe vesentlig,  de gjør kun det de får beskjed om og kan ikke tenke selv.  Har dette kanskje noe med skolegangen å gjøre?? 

Ikke det at Norge er best i alt, men ........





Siden jeg driver og sammenligner litt.
Mens vi rusler der på veien, er der en ting jeg ikke klarer å unngå og irritere meg over.
HUNDESKITT
fra store hunder (fra små hunder, ikke noe bedre, men jeg så ingen ting av det) over alt.  Dette er ekkelt.
NB, de har hunder i Sør Korea også, (de spiser ikke alle) men dette ser du ikke.

Urealistisk

Fra å se på okser som skulle slåss gikk ferden videre til en av Sør Koreas vakre nasjonalparker.

 Fargene er så aldeles utrolige at de egentlig ikke virker realistiske.

Bull fighting

  Jeg hadde nå aldri tenkt at jeg skulle se på noe som dette, men på vår søndagstur havnet vi plutselig her.

Jeg skal ta dere alle sammen, bare vent !  Denne så ganske nifs ut.

Men jeg er jo ganske søt, da.

Kom ann nå......Du må gjøre en innsats.

Ikke fillen om jeg vil.  Jeg stikker...........

Ok, de kan bare innbille seg av vi sloss.  Vi er jo egentlig gode venner.

I just wonder

Lunch og coppi, det er godt og enda kjekkere er det i godt selskap.  I Mokpo, som mange andre steder  i Sør Korea, kryr det av coffee shops, noe som nesten ikke fantes i 2006, da vi først bodde her.
Men når noe blir populært, så skal alle ha.

Som dere ser, så ligger de som perler på en snor.  

Men det jeg egentlig tenkte på var: når en kineser, en nordmann, en skotte og en koreaner sitter sammen og drikker kaffe og snakker "engelsk" hvordan i alle dager kan det høres ut??

Tror svaret må være "spesielt", men det som er det kjekke er at vi forstår hverandre.  Den som faktisk er vanskeligst  å forstå for meg, er skotten.

Det andre som også er spesi, er at hvis koreaneren, kineseren eller nord-kvinnen ikke blir forstått av enten skotten eller i noen tilfeller engelsk-kvinnen, så kan en av oss andre forklare det.

Å gå til frisør

Jeg er ikke så nøye på det, altså det med håret.  Grunnen til det, tror jeg, er at jeg selv ikke er så flink med hår...
Jeg har svært velvillige å snille koreanske venninder som kunne fulgt meg og snakket for meg, men sånn av og til når de lyse stripene på toppen blir fremtredene , bare må jeg.

I blokken der jeg bor, er der frisørsalong, så det er nokså nibbelig og bare tøfle ned å peke på håret mitt, så forstår de med en gang at jeg vil ha det farget, og det pleier gå helt greit.
Det er forresten mange mannlige frisører i denne byen og de går ikke med bøyde håndledd.
Men denne frisøren mente nok at han skulle gjøre meg ny, for da håret ble tørket og fønt til det røk av det, så jeg til min forundring at jeg var blitt rødhåret......

13 vaskefiller

Det er nokså vanlig at du har vaskehjelp eller hushjelp når du er expat i Asia.
I Sør Korea er nok det vanligste at du har vaskehjelp en dag i uken.
Dette får du gjennom byrået der du leier leiligheten, så du vet aldri hva du får.

Noen får gjerne inn tre hyper damer på en gang, og da er leiligheten strålende ren på 1 time.  Andre bruker gjerne støvsugeren som støvfille, noen bruker samme fille i do som på kjøkkenet, helt random i hvilken rekkefølge.  Noen bruker de samme fillene i alle leilighetene de gjør rent i den dagen.

Men det har ikke jeg noe problem med.  Vaskedamen som kommer til meg er veldig flink og nøye, og det er ikke ironisk ment.
Leiligheten vår er  på rundt 200m2, 2 bad, 3 soverom, kontor og stue/kjøkken, som beboes av to ryddige personer, jeg liker ikke rot.
Etter 3 til 4 timer er hun ferdig og har da brukt 13 filler.

Så det så .

Buksen som ikke ville dø

Jeg har en eldgammel hvit piratbukse, kjøpt på KappAhl i ca 1999.
Har aldri likt den, der er ikke noe galt med den, men den passer meg ikke helt.
 Av en eller annen grunn har den overlevd i mitt klesskap. Den har bodd i Norge, Sør Korea, Kina, igjen i Norge og nå i Sør Korea.
Her en dag skulle vi ut å spise. Ok, buksen hang der i mitt skap, så på med den.  I løpet av måltidet fikk jeg en flekk på min hvite bukse.
Vanligvis prøver jeg å behandle slike flekker før vaskemaskin, men jeg synes ikke den fortjente det, så inn i vaskemaskinen med annet fintøy den for.

Ups, da den kom ut var den fremdeles hvit og fin, men den rødorange flekken var der fremdeles.

Jeg slang den bare fra meg på gulvet foran tørkestativet i våt tilstand, for å putte den i søppelen siden.

Da min kjekke mann kom hjem fra jobben, spurte han om han skulle henge den opp for meg, men jeg svarte at der er en flekk som jeg ikke får bort, så den skal til de evige jaktmarker.
"No, problem, bare gå ned i første til vaskeriet, mannen der sier Korean sauce, I fix".  Men jeg vil ikke ha den buksen lenger, forklarer jeg min kjære.

End of story, å nei du.

Buksen ligger der  på gulvet, våt,  i to dager. Vanligvis om et fuktig håndkle ligger slik i et par timer så får de sånne ekle svarte flekker som aldri går bort. Og det hadde dessverre nettopp skjedd, så jeg skulle putte et par på koking , ikke at det hjelper, men en kan aldri vite.
Av en eller annen grunn puttet jeg også buksen inn.  Tok den ut og slengte den igjen på gulvet uten og kikke på den, for den skulle jo i søpla.
Så  enda en dag senere tar jeg opp denne hvite piratbuksen fra KappAh og skal putte den i søpla.

Hva skuer mine øyne, ingen sorte flekker har vederfart den, men av alle ting så er den rødorange flekken forsvunnet.

Så da bærer det da inn i skapet igjen etter en tur på tørkestativet......

Expat live fall 2013 in Mokpo and what to do

Det å være expat har selvfølgelig pluss og minus sider som alt annet.  Noe av minus sidene er at du til tider har ganske god tid, ja du har så god tid at du ikke får gjort noen ting. Til andre tider er der mye å gjøre, akkurat som hjemme, det kommer klumpevis.

Å bo her i Mokpo som expat er litt spesielt siden der ikke er noe expat miljø, ingen klubber eller møteplasser.  Det har jo noe med å gjøre at der er så få expats her.  Det er en sannhet med modifikasjoner, for der finnes vel en femtitalls lærere, men de er jo på jobb hele dagen og er også en litt spesiell rase.

Jeg har jo mine kjære to blomsterbed å ta meg av.  Tomatene høstet jeg før jeg reiste til Norge og de som da skulle passe på med vanning og slik har gjort et godt arbeid, for jeg har fått noen nye flått høstplanter, sopp.

Parkeringsvakter i Mokpo

Nå er det ikke så mye jeg kjører her i Mokpo, og det har ikke så mye med trafikken å gjøre, men med parkering.  Der er biler overalt, kjørende og parkerte i hytt og vær.

Folk må i alle fall forstå at de ikke skal parkere der hvor der er doble gule striper, for da blir der så vanvittig liten plass å kjøre på. Ja, så liten at bare en bil om gangen kan kjøre og den som er snillest må da rygge.
Men det hender at der er parkeringsvakter ute å går.  Det foregår på denne måten, de går gjennom gaten og blåser i en fløyte, og de som da ikke kommer og flytter bilene sine ligger da syltynt ann, tror du ja.
Nei vanligvis har en koreaner navn og telefonnummer alltid liggende fremme i bilen sin og parkeringsvaktene prøver da å ringe til den personen og be dem om å komme å flytte bilen.  Og får de ikke fatt i dem, går de inn i nærmeste kafeer for å se om de kan finne eigerne.  Nytter ikke det, blåser og ringer de litt til.  Så legges en advarsel på bilene..........om at de må flytte dem, for ellers får de bot.

Ut å reise

Så var det ferie, eller i alle fall Norges tur.  En hel måned, men vet av erfaring at tiden hjemme kommer til å fly. Omgang med venner, familie og ikke minst mine skjønne to barnebarn. Ja, akkurat i dag er lille Maria alt et halvt år.
Reisen startet i grunnen for to dager siden, da var det slutt på nattesøvnen.  Så ringte sekretæren og beklaget at hun hadde tullet med bestilling av billetter, noe som resulterte i at vi måtte avgårde med et mye tidligere første fly, noe som igjen resulterte at vi måtte sitte " på gangen" i over to timer før vi fikk sjekket inn bagasjen.  Ingen ledig seter på business, så det ble ingen oppgradering, men vi kunne få comfort seter, men da vi allerede hadde svært gode seter på økonomi, beholdt vi heller disse.
Men det er merkelig med det, KLM har aldri ledige seter på Business fra Seoul...............Dog har jeg sett at de står der ubenyttet, tror jeg skal spørre KLM om dette på faceboksiden

KLM Royal Dutch Airlines

Skyteam

Gartner

Jeg husker at da jeg bodde i Kina, var jeg veldig fasinert av banantreene mine.  Studere første tegn på blomst, helt frem til de første bananene var der.  Her i Sør Korea bor jeg i en leilighet  med innelukkede veranda, så jeg har jo ikke banantre, men et lite appelsintre.
Rundt om i byene i SK, om der finnes en liten ledig jordflekk, så lager folk sin egen liten kjøkkenhage.  

Så blir man jo påvirket da, og lager sin egen lille kjøkkenhage.  Kjøkkenhage har en hatt før også, men det har vært ute i det fri og ikke på en liten helt innelukket veranda.  

Plutselig var det lille tomatfrøet blitt en stor plante med blomster.  Kjempeflott, men så var det det der med bien og blomsten.  Da er internett god å ha, riste på planten skulle gjøre susen og ristet gjorde jeg med det resultat at kronbladene begynte å falle av.  Noe til gartner det.  Men håpet er der, den dingsen som der skal komme tomater fra står der jo ennå.  Så det første jeg gjør hver morgen er å gå ut og sjekke om der har kommet noen grønn kule inni der.  Min kjære mente at om der i utgangspunktet var et håp for noe, så klarte jeg å kikke det ihjel.

Men den som kikker nok, den får belønning.

Håndtak til besvær

핸들 uttales nesten som handel på engelsk, så jeg forstår i alle fall at de snakker om rett ting.

Altså, dette håndtaket er i stykker og jeg kan derfor ikke åpne vinduet, noe som trenges nå når varmen har kommet.  Noen av myggnettene til disse vinduene lar seg heller ikke lukke.
Jeg ga beskjed til husagenten om dette for ca 1 uke siden og de har ikke glemt meg.  Ganske fort kom en mann for å kikke på det,  sa핸들 og uff, uff og gikk.

Senere samme dag kom en annen mann opp. Han, som den første, utstyrt med et målbånd, sikker godt å holde i. Tok en runde og kikket og snakket noe til meg og jeg sa , ja, sikker helt fint, for jeg hadde jo ikke peiling på hva han sa, men så hadde jo ikke han heller peiling på hva jeg svarte.
Etter to dager kommer ennå en mann opp og sier hændel og går igjen.

Så har vi kommet til ny uke,  mandag: først en mann med et målband kikker, snakker og går, ja han går feil vei og havner på soverommet mitt og roper på meg for å finne veien ut igjen, tror jeg.  Så etter en stund kommer en ny mann.  Og vet dere hva, han bruker målbandet, og etter en stund former han hendene som et A4 ark og jeg finner papir til ham, jeg gjettet riktig, det var det han ville ha.
Etter en stund går han og jeg sier 안녕히 가세요.

Tirsdag, jeg får storfint besøk av director for agentselskapet, og han ser også på håndtaket og myggnettingene, men han har ikke målband.
Tirsdag noe senere, director og en mann med målband ankommer og så går de og jeg sier
안녕히 가세요.
Så nå er jeg spent om jeg får flere besøk eller om jeg snart får nytt handtak.

Hva skal barnet hete ?

Sør Korea fikk kvinnelig president i 2012, men slike ting som svangerskapspermisjon og lignende er der dårlig med, så landet har som tidligere nevnt, veldig høyt udannete husmødre.

En arbeidskollega av min mann ble nettopp pappa for første gang.  En nydelig liten guttebaby.  Jeg snakket litt med moren før fødselen og hun viste meg stolt  et fantastisk flott ultralydbillede av en liten gutt.  Jeg spurte så om det egentlig hadde noen betydning om det ble gutt eller pike.  "Det har meget stor betydning, min manns bestefar har kommandert meg til å få en gutt.  Minn mann er eldste sønn av eldste sønn, og dette er første barnebarn i familien, så jeg måtte få en gutt."  Hva de hadde gjort om det hadde vært en pike vet jeg ikke, sansynligvis ikke så mye.

Men det ble som sagt en velskapt flott gutt, og gleden er stor.  Mor er litt fortvilet over det å ta vare på en baby og er trett og sliten og må derfor bo hjemme hos mor en måned for å komme seg. Far må da ukependle, for å besøke sin lille familie hos svigermor.  Går sikker fint, far liker å kjøre bil, om det dog er  en 3-4 timers kjøretur hver vei.

Så var det navnevalg.  Hva skal det lille vidunderet hete.  Jo, mamma og pappa får 5 - 6 forskjellige navn av farmor, som de kan velge mellom.  "På hvilket grunnlag velger farmor disse navnene, har du fått navnene?"  Nei, det hadde han ikke, men skulle faktisk få de samme kveld som jeg snakket med ham.  Farmor ventet bare på svar fra "stjernetydere".  Slik velges altså navn her i Sør Korea.

Nasjonalfølelse

17. mai i Sør Korea

Når jeg er hjemme i Norge, tenker jeg ikke så mye på nasjonalfølelsen og slike ting, er vel ikke så veldig opptatt av 17. mai, bortsett fra når bølgene går høye vdr flagg i barnetoget osv.
Men har vært så heldig å få feire vår nasjonaldag flere ganger i Sør Korea og en gang i Kina/Hong Kong. Feiringen i Hong Kong var meget spesiell, da vår yngste sønn, som eneste konfirmant, ble konfirmert under samme arrangement.

Hadde også en spesiell opplevelse i 2007, da det norske kronprisparet var på besøk.  De ankom 17. mai festen og skulle være der en liten halvtime, men klokken gikk, paret menget seg og pratet med de fleste og under barnelekene var de ivrige deltaktere. En 1/2 time ble fort til bortimot 3 timer. En slik væremåte gjør deg stolt av å være norsk og å føle samhørighet.

Jeg har fulgt med på debatten hjemme vdr. det å ha andre enn det norske flagget i barnetoget hjemme.  Jeg synes det er en stor uting, burde ikke vært oppe til diskusjon en gang.  Men ser også at media klarte å føre en liten "fillesak" ut av proposjoner.
Derimot, når  mennesker  stiller i sine flotteste festdrakter fra sine tidligere hjemland for å hedre sitt nye land, ja det synes jeg er veldig fint.

Men når vi som nordmenn bor i et annet land, for kortere eller lengre perioder, ikke for å bli dette landets statsborgere, men for å utføre eks en jobb og ønsker å feire den norske nasjonaldagen synes jeg det er flott at det i flaggborgen først i toget også er med det landets flagg som du låner grund av.

I møte med mennesker

Det er så merkelig med det..

Møter du mennesker med smil og åpenhet, så får en det ofte også i retur. 

Siden jeg åpenbart skiller meg ut som utlending og ikke forsvinner så lett i massene her i Sør Korea, er det ekstra viktig å prøve og oppføre seg.  Ikke som visse andre som mener at land og kultur skal endre seg i forhold til dem...................oppgulp.

I byen vi bor i, som er forholdsvis liten, ca. 250 000) er der pr. nå få vestlige mennesker å se og mange barn og unge ønsker å praktisere litt engelsk, og lirer av seg de høflighetsfrasene de kan og smiler og ler.  Begynner en, kan du være sikker på at resten av gjengen følger på med "Hello, How are you? Where do you come from?" så blir det mye fnising og alle er lykkelig og glade og sier Bye, bye....

Denne guttegjengen traff jeg i byen Gwangju, og de ville svært gjerne bli fotografert.

Ikke helt perfekt

Camelia, dette ekspemplaret er slett ikke helt perfekt, litt slitt og vissent.  Kanskje det er slik jorden 

vår også føler seg i blant.  

Tilbake i Sør Korea etter 2,5 uke i Norge.  Det passet perfekt til å reise til Norge på det tidspunktet vi dro, kjente skuldrene senket seg, var nok mer nervøs for den unge nordkoreaneren enn jeg trodde.

Heldigvis roet situasjonen seg mye, i alle fall i norske media, og det var med mye lavere skuldre at jeg returnerte til Mokpo igjen.

Nå skal det sies at mange sørkoreanere er sikrere på at det kommer til et oppgjør snart, mer enn noen gang tidligere, men så lenge jeg  ikke får det slengt i trynet fra hver en norsk avis, så glemmer jeg det rent.

Hørte nettopp på litt sladder fra byen jeg bor i.  "Folk bruker penger som gress, både på kreditt og ellers, for det kommer nok til en krig og hvem har da peiling på hvem som skylder hva".  Vet ikke hvor vanlig denne tankegangen er, men at der er noe i den er i alle fall helt sikker.

Discussion

1. påskedag 2013 i Sør Korea.  

Jeg vet ikke hva disse to damene diskuterer, men jeg får jo mange bekymringsmeldinger fra Norge og ja, situasjonen mellom Nord og Sør er spent, veldig spent.
Men påvirker den oss som bor her ? Nei egentlig ikke, men Jonathan, vår yngste sønn som har vært på påskeferie hos oss reiser hjem om 1,5 dager og jeg kjenner på meg at det skal bli godt å få ham hjem......

Men la oss fokusere på skjønnheten.  Våren er kommet for fullt her og magnoliaen står i full blomst.

Different shops

When I tell people back home in Norway that I live in South Korea, a lot of them think that the country is very different from Norway.  Of course it is, it is full of Asian people and Asian culture, but it also a very modern country.  The roads, the infrastructure, the cars and much more are better and more modern than in Norway.

In Norway we have a kind of good pension when you are old, that’s not the same in South Korea, many old people have to find a way to earn some money.  But you actually don't need to be old to have you own little shop, you just need to be creative 

And I just wonder how the socks in the bottom looks like??

What to eat?

I am quite sure that the seaweed is pretty healthy, but I don´t like to eat it.

But beautiful strawberry...................................they looks nice, taste sweet and the price compare to Norway is a bargain

This kind of dishes taste very ok if you just eat small "amount"

 I think you can get almost every kind of food in South Korea, so you don´t need to eat the Korean stuff.  But why not give it a try?????

Settel down in Mokpo

Ja så var en lang juleferie for lengst over og livet i Mokpo begynner så smått å komme inn i en dagligdags tralt. Jeg har hatt liten tid både til fotografering og blogging, men lover at jeg skal ta meg sammen.  Både på denne bloggen, familiebloggen og nettsiden

Min kjære mann forsvinner tidlig på morgenen for å gå på jobb. Men helgene benytter vi til turer, både i nærområdet og ellers på litt lengre bilturer.

 Her er litt bilder fra den gamle delen av byen

  Våren har i alle fall kommet til Mokpo

 Ute på tur kan en se mye spesielt.  Men koreanerner er i alle fall flinke til å benytte seg av alle de flott tilrettelagte turområdene.  Mange går i siste nytt av treningstøy, mens andre er skikkelig søndagskledde i dress og finsko.

 Ei søt lite jente som jeg traff.  Hun var iherdig med å prøve å klare alt sjøl

 Her er det matpause

 Skikkelig god lyd i denne klokka

 Det kan være kjekt å vaske hendene og se seg i speilet, når en er på tur.

 Her kan vi så vidt skimte litt av verftet i Mokpo

Dette ugresset skal etter sigende være veldig sunt, spesielt på våren.  Så da plukker en med seg litt, enten det er i veieveidå eller som her, ved siden av turstien.