mandag 10. juni 2013

Gartner


Jeg husker at da jeg bodde i Kina, var jeg veldig fasinert av banantreene mine.  Studere første tegn på blomst, helt frem til de første bananene var der.  Her i Sør Korea bor jeg i en leilighet  med innelukkede veranda, så jeg har jo ikke banantre, men et lite appelsintre.
Rundt om i byene i SK, om der finnes en liten ledig jordflekk, så lager folk sin egen liten kjøkkenhage.  
Så blir man jo påvirket da, og lager sin egen lille kjøkkenhage.  Kjøkkenhage har en hatt før også, men det har vært ute i det fri og ikke på en liten helt innelukket veranda.  

Plutselig var det lille tomatfrøet blitt en stor plante med blomster.  Kjempeflott, men så var det det der med bien og blomsten.  Da er internett god å ha, riste på planten skulle gjøre susen og ristet gjorde jeg med det resultat at kronbladene begynte å falle av.  Noe til gartner det.  Men håpet er der, den dingsen som der skal komme tomater fra står der jo ennå.  Så det første jeg gjør hver morgen er å gå ut og sjekke om der har kommet noen grønn kule inni der.  Min kjære mente at om der i utgangspunktet var et håp for noe, så klarte jeg å kikke det ihjel.
Men den som kikker nok, den får belønning.