Håndtak til besvær

핸들 uttales nesten som handel på engelsk, så jeg forstår i alle fall at de snakker om rett ting.

Altså, dette håndtaket er i stykker og jeg kan derfor ikke åpne vinduet, noe som trenges nå når varmen har kommet.  Noen av myggnettene til disse vinduene lar seg heller ikke lukke.
Jeg ga beskjed til husagenten om dette for ca 1 uke siden og de har ikke glemt meg.  Ganske fort kom en mann for å kikke på det,  sa핸들 og uff, uff og gikk.

Senere samme dag kom en annen mann opp. Han, som den første, utstyrt med et målbånd, sikker godt å holde i. Tok en runde og kikket og snakket noe til meg og jeg sa , ja, sikker helt fint, for jeg hadde jo ikke peiling på hva han sa, men så hadde jo ikke han heller peiling på hva jeg svarte.
Etter to dager kommer ennå en mann opp og sier hændel og går igjen.

Så har vi kommet til ny uke,  mandag: først en mann med et målband kikker, snakker og går, ja han går feil vei og havner på soverommet mitt og roper på meg for å finne veien ut igjen, tror jeg.  Så etter en stund kommer en ny mann.  Og vet dere hva, han bruker målbandet, og etter en stund former han hendene som et A4 ark og jeg finner papir til ham, jeg gjettet riktig, det var det han ville ha.
Etter en stund går han og jeg sier 안녕히 가세요.

Tirsdag, jeg får storfint besøk av director for agentselskapet, og han ser også på håndtaket og myggnettingene, men han har ikke målband.
Tirsdag noe senere, director og en mann med målband ankommer og så går de og jeg sier
안녕히 가세요.
Så nå er jeg spent om jeg får flere besøk eller om jeg snart får nytt handtak.