fredag 25. oktober 2013

I just wonder

Lunch og coppi, det er godt og enda kjekkere er det i godt selskap.  I Mokpo, som mange andre steder  i Sør Korea, kryr det av coffee shops, noe som nesten ikke fantes i 2006, da vi først bodde her.
Men når noe blir populært, så skal alle ha.
Som dere ser, så ligger de som perler på en snor.  

Men det jeg egentlig tenkte på var: når en kineser, en nordmann, en skotte og en koreaner sitter sammen og drikker kaffe og snakker "engelsk" hvordan i alle dager kan det høres ut??
Tror svaret må være "spesielt", men det som er det kjekke er at vi forstår hverandre.  Den som faktisk er vanskeligst  å forstå for meg, er skotten.
Det andre som også er spesi, er at hvis koreaneren, kineseren eller nord-kvinnen ikke blir forstått av enten skotten eller i noen tilfeller engelsk-kvinnen, så kan en av oss andre forklare det.




lørdag 5. oktober 2013

Å gå til frisør

Jeg er ikke så nøye på det, altså det med håret.  Grunnen til det, tror jeg, er at jeg selv ikke er så flink med hår...
Jeg har svært velvillige å snille koreanske venninder som kunne fulgt meg og snakket for meg, men sånn av og til når de lyse stripene på toppen blir fremtredene , bare må jeg.

I blokken der jeg bor, er der frisørsalong, så det er nokså nibbelig og bare tøfle ned å peke på håret mitt, så forstår de med en gang at jeg vil ha det farget, og det pleier gå helt greit.
Det er forresten mange mannlige frisører i denne byen og de går ikke med bøyde håndledd.
Men denne frisøren mente nok at han skulle gjøre meg ny, for da håret ble tørket og fønt til det røk av det, så jeg til min forundring at jeg var blitt rødhåret......