tirsdag 28. mai 2013

Håndtak til besvær

핸들 uttales nesten som handel på engelsk, så jeg forstår i alle fall at de snakker om rett ting.
Altså, dette håndtaket er i stykker og jeg kan derfor ikke åpne vinduet, noe som trenges nå når varmen har kommet.  Noen av myggnettene til disse vinduene lar seg heller ikke lukke.
Jeg ga beskjed til husagenten om dette for ca 1 uke siden og de har ikke glemt meg.  Ganske fort kom en mann for å kikke på det,  sa핸들 og uff, uff og gikk.

Senere samme dag kom en annen mann opp. Han, som den første, utstyrt med et målbånd, sikker godt å holde i. Tok en runde og kikket og snakket noe til meg og jeg sa , ja, sikker helt fint, for jeg hadde jo ikke peiling på hva han sa, men så hadde jo ikke han heller peiling på hva jeg svarte.
Etter to dager kommer ennå en mann opp og sier hændel og går igjen.

Så har vi kommet til ny uke,  mandag: først en mann med et målband kikker, snakker og går, ja han går feil vei og havner på soverommet mitt og roper på meg for å finne veien ut igjen, tror jeg.  Så etter en stund kommer en ny mann.  Og vet dere hva, han bruker målbandet, og etter en stund former han hendene som et A4 ark og jeg finner papir til ham, jeg gjettet riktig, det var det han ville ha.
Etter en stund går han og jeg sier 안녕히 가세요.

Tirsdag, jeg får storfint besøk av director for agentselskapet, og han ser også på håndtaket og myggnettingene, men han har ikke målband.
Tirsdag noe senere, director og en mann med målband ankommer og så går de og jeg sier
안녕히 가세요.
Så nå er jeg spent om jeg får flere besøk eller om jeg snart får nytt handtak.

onsdag 22. mai 2013

Hva skal barnet hete ?

Sør Korea fikk kvinnelig president i 2012, men slike ting som svangerskapspermisjon og lignende er der dårlig med, så landet har som tidligere nevnt, veldig høyt udannete husmødre.

En arbeidskollega av min mann ble nettopp pappa for første gang.  En nydelig liten guttebaby.  Jeg snakket litt med moren før fødselen og hun viste meg stolt  et fantastisk flott ultralydbillede av en liten gutt.  Jeg spurte så om det egentlig hadde noen betydning om det ble gutt eller pike.  "Det har meget stor betydning, min manns bestefar har kommandert meg til å få en gutt.  Minn mann er eldste sønn av eldste sønn, og dette er første barnebarn i familien, så jeg måtte få en gutt."  Hva de hadde gjort om det hadde vært en pike vet jeg ikke, sansynligvis ikke så mye.

Men det ble som sagt en velskapt flott gutt, og gleden er stor.  Mor er litt fortvilet over det å ta vare på en baby og er trett og sliten og må derfor bo hjemme hos mor en måned for å komme seg. Far må da ukependle, for å besøke sin lille familie hos svigermor.  Går sikker fint, far liker å kjøre bil, om det dog er  en 3-4 timers kjøretur hver vei.
Så var det navnevalg.  Hva skal det lille vidunderet hete.  Jo, mamma og pappa får 5 - 6 forskjellige navn av farmor, som de kan velge mellom.  "På hvilket grunnlag velger farmor disse navnene, har du fått navnene?"  Nei, det hadde han ikke, men skulle faktisk få de samme kveld som jeg snakket med ham.  Farmor ventet bare på svar fra "stjernetydere".  Slik velges altså navn her i Sør Korea.


mandag 20. mai 2013

Nasjonalfølelse

17. mai i Sør Korea

Når jeg er hjemme i Norge, tenker jeg ikke så mye på nasjonalfølelsen og slike ting, er vel ikke så veldig opptatt av 17. mai, bortsett fra når bølgene går høye vdr flagg i barnetoget osv.
Men har vært så heldig å få feire vår nasjonaldag flere ganger i Sør Korea og en gang i Kina/Hong Kong. Feiringen i Hong Kong var meget spesiell, da vår yngste sønn, som eneste konfirmant, ble konfirmert under samme arrangement.

Hadde også en spesiell opplevelse i 2007, da det norske kronprisparet var på besøk.  De ankom 17. mai festen og skulle være der en liten halvtime, men klokken gikk, paret menget seg og pratet med de fleste og under barnelekene var de ivrige deltaktere. En 1/2 time ble fort til bortimot 3 timer. En slik væremåte gjør deg stolt av å være norsk og å føle samhørighet.

Jeg har fulgt med på debatten hjemme vdr. det å ha andre enn det norske flagget i barnetoget hjemme.  Jeg synes det er en stor uting, burde ikke vært oppe til diskusjon en gang.  Men ser også at media klarte å føre en liten "fillesak" ut av proposjoner.
Derimot, når  mennesker  stiller i sine flotteste festdrakter fra sine tidligere hjemland for å hedre sitt nye land, ja det synes jeg er veldig fint.

Men når vi som nordmenn bor i et annet land, for kortere eller lengre perioder, ikke for å bli dette landets statsborgere, men for å utføre eks en jobb og ønsker å feire den norske nasjonaldagen synes jeg det er flott at det i flaggborgen først i toget også er med det landets flagg som du låner grund av.


mandag 13. mai 2013

I møte med mennesker

Det er så merkelig med det..
Møter du mennesker med smil og åpenhet, så får en det ofte også i retur. 
Siden jeg åpenbart skiller meg ut som utlending og ikke forsvinner så lett i massene her i Sør Korea, er det ekstra viktig å prøve og oppføre seg.  Ikke som visse andre som mener at land og kultur skal endre seg i forhold til dem...................oppgulp.
I byen vi bor i, som er forholdsvis liten, ca. 250 000) er der pr. nå få vestlige mennesker å se og mange barn og unge ønsker å praktisere litt engelsk, og lirer av seg de høflighetsfrasene de kan og smiler og ler.  Begynner en, kan du være sikker på at resten av gjengen følger på med "Hello, How are you? Where do you come from?" så blir det mye fnising og alle er lykkelig og glade og sier Bye, bye....

Denne guttegjengen traff jeg i byen Gwangju, og de ville svært gjerne bli fotografert.




torsdag 9. mai 2013

Ikke helt perfekt

Camelia, dette ekspemplaret er slett ikke helt perfekt, litt slitt og vissent.  Kanskje det er slik jorden 

vår også føler seg i blant.  
Tilbake i Sør Korea etter 2,5 uke i Norge.  Det passet perfekt til å reise til Norge på det tidspunktet vi dro, kjente skuldrene senket seg, var nok mer nervøs for den unge nordkoreaneren enn jeg trodde.
Heldigvis roet situasjonen seg mye, i alle fall i norske media, og det var med mye lavere skuldre at jeg returnerte til Mokpo igjen.
Nå skal det sies at mange sørkoreanere er sikrere på at det kommer til et oppgjør snart, mer enn noen gang tidligere, men så lenge jeg  ikke får det slengt i trynet fra hver en norsk avis, så glemmer jeg det rent.
Hørte nettopp på litt sladder fra byen jeg bor i.  "Folk bruker penger som gress, både på kreditt og ellers, for det kommer nok til en krig og hvem har da peiling på hvem som skylder hva".  Vet ikke hvor vanlig denne tankegangen er, men at der er noe i den er i alle fall helt sikker.