Å gå til frisør

Jeg er ikke så nøye på det, altså det med håret.  Grunnen til det, tror jeg, er at jeg selv ikke er så flink med hår...
Jeg har svært velvillige å snille koreanske venninder som kunne fulgt meg og snakket for meg, men sånn av og til når de lyse stripene på toppen blir fremtredene , bare må jeg.

I blokken der jeg bor, er der frisørsalong, så det er nokså nibbelig og bare tøfle ned å peke på håret mitt, så forstår de med en gang at jeg vil ha det farget, og det pleier gå helt greit.
Det er forresten mange mannlige frisører i denne byen og de går ikke med bøyde håndledd.
Men denne frisøren mente nok at han skulle gjøre meg ny, for da håret ble tørket og fønt til det røk av det, så jeg til min forundring at jeg var blitt rødhåret......