Gyllent høstløv
Vandrer en tur i min nåværende hjemby Mokpo. Mennesker haster forbi, noen smiler, andre ser i bakken, av og til får jeg et nikk eller en hilsen.
Rart i grunnen, å gå rundt slik og nesten ingen som kjenner deg.
Så kommer jeg til å tenke på noe, er det kanskje slik i alle store byer?
Tenker på damen fra Norge som hadde ligget død i to år i leiligheten sin i Sverige.
Tenker på at jeg ikke har anelse hvem som bor i de to andre leilighetene i etasjen vår.
Tenker på løvet som var lysegrønt i vår og som nå faller gyllent til bakken.
Tenker på hvem som en gang likte, kjøpte og brukte disse skoene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar