Ny by, ny leilighet

Vi har nå flyttet til ny by, Mokpo heter den og har "bare" ca 247 000 innbyggere. I forhold til hjemme er jo dette en stor by, men i forhold til Ulsan er den veeldig liten.
Der er veldig få westeren peoples her,  det kan være både positivt og negativt.  Hva, vil jeg ikke gå inn på her og nå.
I butikkene her finner vi det vi trenger og om det ikke er det samme som vi er vant til i Norge, så er der substitutter, gjelder om å ikke være så nøye og skulle vi ønske å ha det likt som hjemme, så er det jo bare å reise hjem igjen.  En annen side er at når vi da endelig er hjemme en tur, så setter vi ekstra pris på det vi har der, som vi lengter etter når vi er her.
Leiligheten er lys og fin og vi har en aldeles nydelig utsikt.

Dette er fra en tidlig morgen, før solen har stått opp.

Her bryter den snart frem bakom skyene.  Og den installasjonen som dere ser i forkant her på bildet, skal dere få se mye mer til etter hvert.  Den forandrer seg om kvelden i 19.30 tiden.

Dette er fra en litt annen vinkel, fra en kveldsstund.


Men siden det er så lenge siden jeg har vært inne og postet noe her, så vil jeg ha med litt bilder fra Jangseungpo, som er en liten by rett ved siden av Okpo, der hvor vi bodde sist vi var i Korea.

Denne damen traff jeg på kaien hvor hun satt og slappet av og drøste. Blid og hyggelig var hun og snakket også med meg, håper det var noe kjekt hun sa.

Og her er en variant av "gåstol" for eldre mennesker mange steder i Sør Korea.  Siden de betaler veldig lite med skatt, så har de ingen alderspensjon. Mange samler derfor papp og leverer til stasjoner og får en kjærkommen ekstrainntekt fra dette.  I utgangspunktet er det det eldste barnet som skal ta seg av foreldrene, og det blir gjort i stor grad.  Er det flere barn i en familie, så er det nokså vanlig at barna spleiser på underholdet.  I dag er det blitt mer og mer vanlig å tegne seg på en pensjonsordning, slik at en også får et innkomme i pensjonsalderen.

Et godt måltid

Søndag er jo en grei dag for turer og denne søndagen reiste vi til Jinhae, tror jeg.  Nydelige strender og mange små hotell, men siden det er litt utenfor sesong, så var der helt dødt.  Vi så mange restauranter, men det fleste var sesongstengt, men den som leter den finner.

Der var altså flere restauranter som var åpne, men de hadde dessverre bare bord med puter. D.v.s at du sitter på gulvet. En ting er å sette seg ned på gulvet, det er litt arbeid og husk på at vi blir ganske beglodde.  Neste er at vi ikke klarer å sitte i skredderstilling og da stikker det alltid ut noen lange bein her og der, og sist, men ikke minst, når en skal reise seg opp etter en 3/4 time eller så, ja da blir jo det også en seanse.  Men vi var heldige og fant en som hadde begge deler.

Menyene henger ofte på veggen med flotte bilder, men på dette stedet var der bare tekst og priser, og det sier oss dessverre lite.  Hva gjør man da??  Vandrer rundt og ser på hva andre spiser og så peker mann og sier at det vil også vi har. Det blir definitivt aldri kjedelig.
Gorumetmat

Sør Korea

Litt fakta.

Sør Korea

Arealet er 98 480 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.Dette er sakset fra Wikipedia

De har også et veinett som vi i Norge kan misunne dem.Men her som i alle land er der en del forskjeller, alle er ikke like rike og alt fungerer selvfølgelig ikke perfekt her heller.
Men oppfinnsomme de er de.  
Søndag kjørte vi en tur, ja en gammeldags søndagstur, slik som vi gjorde før det var blitt politisk ukorrekt. Vi kom til en liten by som het Gampo.  Fant ut at der var ca 6.000 innbyggere  og der var en stor fiskeflåte og god havn der.  Vi satte oss på en benk for å nyte været og se på folkelivet.

 En aldri så liten taxisentral

En blåsende dag i november

Jeg vet ikke jeg, det er fint å bo "ute", men der er også mange savn.  Først og fremst barna og resten av familien og venner, ja alt det "vanlige".  Gå i butikken og handle det du er vant med, lese bruksanvisninger på norsk eller engelsk og slike ting. MEN bøker er også et stort savn, jeg har lest ut alle bøkene som jeg lånte på sjømannskirken i Okpo og vet ikke når vi får reist bort igjen og byttet.
Så da vi var i Singapore benyttet jeg anledningen til å gå i bokhandel, engelskspråklig sådan og der kjøpte jeg "1 New York Times Bestseller" Fifty Shades av EL James"

Der brukes en del ord som jeg ikke forstår, alstå er språket litt for avansert for min engelsk, men det gjør absolutt ingen ting.  Jeg har kommet 1/4 av første bok og til nå må jeg si at det er det største mølet jeg har lest.  Språkmessig kan jeg jo ikke uttale meg, men innholdsmessig har jeg kommet til at dette må være en moderne og suspekt versjon av, ja, jeg vet ikke jeg.
Men kommer jeg meg gjennom dem skal jeg skrive en mer utfyllende kommentar om denne triologien.

Tror heller jeg vil kose meg med strikketøy og disse nydelige rosene en stund.

Språkutfordringer

Hei igjen, ja jeg kaller det språkutfordringer, men det kan jo like mye være meg som er litt sånn lettere forvirret.

Kjøpte meg jo farge forleden dag, men har ikke våget å bruke den enda, tenkte derfor at jeg skulle finne meg en frisør.  Som sagt, så gjort.  Ned over gaten tripper jeg og der er der en frisør, du ser det på lyset som svinger på utsiden.  Tenkte, denne er vel like god som noen annen.  Jeg inn og viste min grå stripe og vi var skjønt enige om at det var farge jeg trengte.  Fikk et fargekart med 5 forskjellige farger og viste til en som ikke var kullsort.  Så sitter jeg der i stolen og farger kommer i, men så peker hun inn på noen vasker og sier "shampo".  Jeg sier selvfølgelig ja, må jo få ut fargen igjen etterpå.  Så sitter jeg der med fargen i håret og venter, og inn kommer den ene herren etter den andre og blir klippet,  panikken min begynner å tilta, for etter hvert som de er ferdig klippet går de inn på rommet med vasker og bøyer seg over dem og vasker selv sitt hår, tørker og føner, betaler og går.
Jeg kikker meg litt mer rundt og legger merke til at der bare er bilder av mannfolk og mannefrisyrer og så ser jeg skiltet, helt enkelt og fint på engelsk, FOR MEN............
Altså er jeg inne i en ren herrefrisør, men frisørene er damer...Så heldigvis blir jeg geleidet inn til vaskene, får sitte på en krakk og bøyer mitt hode over vasken og får ut all overflødig farge, ved hjelp av frisøren.  Og etterpå er det føning og glatting på ekte koreansk vis.
Alt går helt greit om en legger godviljen til.

En tur i parken

Hei der, mange av dere vet at jeg er veldig glad i å gå tur i parker og aller helst kinesiske, der er det en spesiell atmosfære.  Mange kinesere som gjør kinesiske ting, som min søster sa.  Parkene i Sør Korea er annerledes, der er beregnet for å trimme i. De går, og de går, og de trener på apparatene som er satt ut til dette formålet.

Parkene er varierte, men mye vann inngår og det gir en egen fred og ro å gå i et slikt landskap.

Og om en treffer på slike mennesker som dette, så er de hverken farlige eller Sør Koreas svar på burka. Det er ganske enkelt at Sør Koreanske kvinner er veldig redde for å få sol på kroppen. Det er ikke pent.

Og det at der er lys om kvelden er heller ikke å forakte, men det blir jo rene luksusen når lysstolpene er utstyrt med høyttalere. Og jammen men sant så spillte de AHA "take on me".  Ikke det at jeg trenger musikk for å gå tur, men det var da i alle fall en ny opplevelse.

Språkutfordringer

"Sette grå hår på......" er et utrykk som jeg bruker endel, bl.a. til mine kjære barn når de har vært litt umulige, eller når andre problem dukker opp.

Og der har ganske riktig dannet seg en del av denne fargen i min hodebunn gjennom de siste årene og derfor er jeg ganske avhengig av litt color.  Siden dette var en av tingene jeg glemte å ta med meg hjemmefra måtte jeg prøve å få kjøpt det her i en lokal butikk.,.,.,.,Men problemer og flere grå hår oppstår når damen i butikken ikke kan et eneste engelsk ord og esken inneholder informasjon bare på koreansk.  Hva gjør man så?  Jo, først mimer en ganske mye og får en del forklaring slik og siden innhenter man en person fra gaten som kan si twenty om tiden det skal være i håret, så da får en bare håpe at man mimer likt på norsk og koreansk..