fredag 25. oktober 2013

I just wonder

Lunch og coppi, det er godt og enda kjekkere er det i godt selskap.  I Mokpo, som mange andre steder  i Sør Korea, kryr det av coffee shops, noe som nesten ikke fantes i 2006, da vi først bodde her.
Men når noe blir populært, så skal alle ha.
Som dere ser, så ligger de som perler på en snor.  

Men det jeg egentlig tenkte på var: når en kineser, en nordmann, en skotte og en koreaner sitter sammen og drikker kaffe og snakker "engelsk" hvordan i alle dager kan det høres ut??
Tror svaret må være "spesielt", men det som er det kjekke er at vi forstår hverandre.  Den som faktisk er vanskeligst  å forstå for meg, er skotten.
Det andre som også er spesi, er at hvis koreaneren, kineseren eller nord-kvinnen ikke blir forstått av enten skotten eller i noen tilfeller engelsk-kvinnen, så kan en av oss andre forklare det.




lørdag 5. oktober 2013

Å gå til frisør

Jeg er ikke så nøye på det, altså det med håret.  Grunnen til det, tror jeg, er at jeg selv ikke er så flink med hår...
Jeg har svært velvillige å snille koreanske venninder som kunne fulgt meg og snakket for meg, men sånn av og til når de lyse stripene på toppen blir fremtredene , bare må jeg.

I blokken der jeg bor, er der frisørsalong, så det er nokså nibbelig og bare tøfle ned å peke på håret mitt, så forstår de med en gang at jeg vil ha det farget, og det pleier gå helt greit.
Det er forresten mange mannlige frisører i denne byen og de går ikke med bøyde håndledd.
Men denne frisøren mente nok at han skulle gjøre meg ny, for da håret ble tørket og fønt til det røk av det, så jeg til min forundring at jeg var blitt rødhåret......

fredag 27. september 2013

13 vaskefiller

Det er nokså vanlig at du har vaskehjelp eller hushjelp når du er expat i Asia.
I Sør Korea er nok det vanligste at du har vaskehjelp en dag i uken.
Dette får du gjennom byrået der du leier leiligheten, så du vet aldri hva du får.

Noen får gjerne inn tre hyper damer på en gang, og da er leiligheten strålende ren på 1 time.  Andre bruker gjerne støvsugeren som støvfille, noen bruker samme fille i do som på kjøkkenet, helt random i hvilken rekkefølge.  Noen bruker de samme fillene i alle leilighetene de gjør rent i den dagen.

Men det har ikke jeg noe problem med.  Vaskedamen som kommer til meg er veldig flink og nøye, og det er ikke ironisk ment.
Leiligheten vår er  på rundt 200m2, 2 bad, 3 soverom, kontor og stue/kjøkken, som beboes av to ryddige personer, jeg liker ikke rot.
Etter 3 til 4 timer er hun ferdig og har da brukt 13 filler.

Så det så .



fredag 13. september 2013

Buksen som ikke ville dø

Jeg har en eldgammel hvit piratbukse, kjøpt på KappAhl i ca 1999.
Har aldri likt den, der er ikke noe galt med den, men den passer meg ikke helt.
 Av en eller annen grunn har den overlevd i mitt klesskap. Den har bodd i Norge, Sør Korea, Kina, igjen i Norge og nå i Sør Korea.
Her en dag skulle vi ut å spise. Ok, buksen hang der i mitt skap, så på med den.  I løpet av måltidet fikk jeg en flekk på min hvite bukse.
Vanligvis prøver jeg å behandle slike flekker før vaskemaskin, men jeg synes ikke den fortjente det, så inn i vaskemaskinen med annet fintøy den for.


Ups, da den kom ut var den fremdeles hvit og fin, men den rødorange flekken var der fremdeles.

Jeg slang den bare fra meg på gulvet foran tørkestativet i våt tilstand, for å putte den i søppelen siden.

Da min kjekke mann kom hjem fra jobben, spurte han om han skulle henge den opp for meg, men jeg svarte at der er en flekk som jeg ikke får bort, så den skal til de evige jaktmarker.
"No, problem, bare gå ned i første til vaskeriet, mannen der sier Korean sauce, I fix".  Men jeg vil ikke ha den buksen lenger, forklarer jeg min kjære.

End of story, å nei du.

Buksen ligger der  på gulvet, våt,  i to dager. Vanligvis om et fuktig håndkle ligger slik i et par timer så får de sånne ekle svarte flekker som aldri går bort. Og det hadde dessverre nettopp skjedd, så jeg skulle putte et par på koking , ikke at det hjelper, men en kan aldri vite.
Av en eller annen grunn puttet jeg også buksen inn.  Tok den ut og slengte den igjen på gulvet uten og kikke på den, for den skulle jo i søpla.
Så  enda en dag senere tar jeg opp denne hvite piratbuksen fra KappAh og skal putte den i søpla.

Hva skuer mine øyne, ingen sorte flekker har vederfart den, men av alle ting så er den rødorange flekken forsvunnet.

Så da bærer det da inn i skapet igjen etter en tur på tørkestativet......





torsdag 12. september 2013

Expat live fall 2013 in Mokpo and what to do

Det å være expat har selvfølgelig pluss og minus sider som alt annet.  Noe av minus sidene er at du til tider har ganske god tid, ja du har så god tid at du ikke får gjort noen ting. Til andre tider er der mye å gjøre, akkurat som hjemme, det kommer klumpevis.

Å bo her i Mokpo som expat er litt spesielt siden der ikke er noe expat miljø, ingen klubber eller møteplasser.  Det har jo noe med å gjøre at der er så få expats her.  Det er en sannhet med modifikasjoner, for der finnes vel en femtitalls lærere, men de er jo på jobb hele dagen og er også en litt spesiell rase.

Jeg har jo mine kjære to blomsterbed å ta meg av.  Tomatene høstet jeg før jeg reiste til Norge og de som da skulle passe på med vanning og slik har gjort et godt arbeid, for jeg har fått noen nye flått høstplanter, sopp.




lørdag 7. september 2013

Parkeringsvakter i Mokpo

Nå er det ikke så mye jeg kjører her i Mokpo, og det har ikke så mye med trafikken å gjøre, men med parkering.  Der er biler overalt, kjørende og parkerte i hytt og vær.

Folk må i alle fall forstå at de ikke skal parkere der hvor der er doble gule striper, for da blir der så vanvittig liten plass å kjøre på. Ja, så liten at bare en bil om gangen kan kjøre og den som er snillest må da rygge.
Men det hender at der er parkeringsvakter ute å går.  Det foregår på denne måten, de går gjennom gaten og blåser i en fløyte, og de som da ikke kommer og flytter bilene sine ligger da syltynt ann, tror du ja.
Nei vanligvis har en koreaner navn og telefonnummer alltid liggende fremme i bilen sin og parkeringsvaktene prøver da å ringe til den personen og be dem om å komme å flytte bilen.  Og får de ikke fatt i dem, går de inn i nærmeste kafeer for å se om de kan finne eigerne.  Nytter ikke det, blåser og ringer de litt til.  Så legges en advarsel på bilene..........om at de må flytte dem, for ellers får de bot.

fredag 26. juli 2013

Ut å reise

Så var det ferie, eller i alle fall Norges tur.  En hel måned, men vet av erfaring at tiden hjemme kommer til å fly. Omgang med venner, familie og ikke minst mine skjønne to barnebarn. Ja, akkurat i dag er lille Maria alt et halvt år.
Reisen startet i grunnen for to dager siden, da var det slutt på nattesøvnen.  Så ringte sekretæren og beklaget at hun hadde tullet med bestilling av billetter, noe som resulterte i at vi måtte avgårde med et mye tidligere første fly, noe som igjen resulterte at vi måtte sitte " på gangen" i over to timer før vi fikk sjekket inn bagasjen.  Ingen ledig seter på business, så det ble ingen oppgradering, men vi kunne få comfort seter, men da vi allerede hadde svært gode seter på økonomi, beholdt vi heller disse.
Men det er merkelig med det, KLM har aldri ledige seter på Business fra Seoul...............Dog har jeg sett at de står der ubenyttet, tror jeg skal spørre KLM om dette på faceboksiden